Uniwersyteckie Czasopisma Naukowe"Song and Music Accompanied by Amor" (1861): A Rediscovered Relief by the Norwegian Late Classicist Ole Henriksen Fladager
DOI:
https://doi.org/10.26881/ss.2023.27.06Słowa kluczowe:
Bertel Thorvaldsen, Ole Henriksen Fladager, nyklassisisme, senklassisisme, skulptur, relieffer, relieffmedaljonger, tondiAbstrakt
Bertel Thorvaldsen (1770–1844) was the Nordic region’s leading sculptor in the first part of the nineteenth century, and exerted a strong influence on Nordic and European sculpture. He is said to have revived the relief form, and was called the “Patriarch of Basreliefs”. The relief tradition was weak in Norway during late classicism, and tondi (relief medallions) were few. The article is devoted to a recently rediscovered tondo by the Norwegian late classicist Ole Henriksen Fladager (1832–1871), and discusses the extent to which the relief is influenced by Bertel Thorvaldsen’s tondi.
Downloads
Bibliografia
Anon. (1849). [Uten tittel]. Morgenbladet, 8. juli 1849, s. 2.
Anon. (1860). Stipend til Videnskabsmænds og Kunstneres Rejser i Udlandet. Morgenbladet, 6. desember 1860.
Anon. (1862). [Uten tittel]. Den norske Rigstidende, 19. desember 1862.
Anon. (2023). Oppslagsord: Den evige stad [urbs aeterna]. Hentet 25. mai 2023 fra https://snl.no/Den_evige_stad.
Bogh, M. (1997). Bertel Thorvaldsen. København: Fogtdal. (Dansk klassikerkunst, 3).
Bukdahl, E.M., Bogh, M. (2004). The Roots of Neo-classicism: Wiedewelt, Thorvaldsen and Danish sculpture of our Time. København: Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster.
Dietrichson, L. (1887). Det norske Nationalgaleri: dets Tilblivelse og Udvikling: i Anledning af dets 50-aarige Tilværelse. 2. hefte. Kristiania: Cammermeyer.
Fladager, O.H. (1858). Indberetning til det Kongelige Norske Regjerings Departement for Kirke- og Undervisningsvæsenet. København. (Riksarkivet, RA/S-1007/D/Dc/L0967/000).
Fuchs, A., Salling, E. (red.). (2004). Kunstakademiet 1754–2004. Bind I–III. København: Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster & Arkitektens forlag.
Gran, H. (1946). Billedhuggeren Julius Middelthun og hans samtid. En studie i norsk sen-klassisistisk skulptur. Oslo: Aschehoug.
Honour, H. (1972). Neo-classicism. The Age of Neo-classicism. The Royal Academy and The Victoria & Albert Museum, London, 9 September–19 November 1972. London: The Arts Council of Great Britain, 1972, s. XXI–XXIX.
Hougen, P. (2005). Fridtjofs saga. Christopher Borchs og Hans Gudes bilder i Oscarshall. Kavringen 36: 21–32.
Lange, J.H. (1886). Sergel og Thorvaldsen: studier i den nordiske klassicismes fremstilling af mennesket. København: Høst. Faksimile 2010.
Markussen, Å. (2021). Tre senklassisistiske billedhuggere i Roma. Kunst og kultur 104: 63–81.
Messel, N. (1998). «Den Thorvaldsenske samling i Nasjonalgalleriet». Nasjonalgalleriets første 25 år: 1837–1862. Oslo: Nasjonalgalleriet.
Schultz, S. (1962). Thorvaldsens rytme. Meddelelser fra Thorvaldsens museum, s. 5–44. https://arkivet.thorvaldsensmuseum.dk/artikler/thorvaldsens-rytme.
Solbakken, B.A., Kongssund, A. (2022). Nasjonalgalleriets historie. https://cdn.sanity.io/files/r4ygovza/production/43191fc9e1f84a9bf50dd2684f63992cf78f9766.pdf.
Thiele, J.M. (1821–1850). Den danske billedhugger Bertel Thorvaldsen og hans værker: del 1–4 + atlas. København (1831–1850).
Thiis, J. (1905). Norske malere og billedhuggere: en fremstilling af norsk billedkunsts historie i det nittende århundrede med oversigt over samtidig fremmed kunst. Bind III. Billedhuggerne. Bergen: Grieg.
Thorvaldsens museum (2017–2021). Bertel Thorvaldsens kunst og samlinger. Det komplette katalog. https://kataloget.thorvaldsensmuseum.dk/.
Thorvaldsens skulpturer. https://www.thorvaldsensmuseum.dk/formidling/bertel-thorvaldsen-en-billedhuggers-form-pa-verden/thorvaldsens-skulpturer.
Thygesen, A.L., Gelfer-Jørgensen, M., Sjøbu, A. (2020). Oppslagsord: Nyclassisisme. Den Store Danske på lex.dk. Hentet 17. maj 2023 fra https://denstoredanske.lex.dk/nyclassisisme.
Aars, H. (1927). Norsk kunsthistorie. Bind 2. Oslo: Gyldendal.
