Kwenowie – (nie)zapomniana mniejszość

  • Sylwia Hlebowicz Uniwersytet Jana Kochanowskiego w Kielcach
Słowa kluczowe: Kwenowie, Kwenlandia, wczesne osadnictwo kweńskie, polityka względem mniejszości narodowych, rewitalizacja kultury, język mniejszości

Abstrakt

The Kven People have lived in the North Cape area since ancient times. The first account of the Cwenas is to be found in Ohthere’s of Hålogaland account, which dates back to 890 C.E., and describes the existence of peoples living in Cwena land in the north of Sweden. Kven people are said to be descendants of Finnish peasants and fishermen who emigrated from the northern parts of Finland and Sweden to Northern Norway. The tax books from the sixteenth century indicate clearly that the Kven people lived permanently in the area of the Gulf of Bothnia. The Kvens were well integrated, and perceived as a valuable workforce. Still, tempestuous Russian history combined with Finnish dependency on the Russian Empire backfired on the perception of the Kvens in Norway, as they were seen as a menace to national security. As a result, they were made to go through a very strict assimilation process from the nineteenth century onwards. After WWII, their situation became somewhat better, but it still left much to be desired, since they were thought to collaborate with the USSR. The wind of change started to blow in 1996, when the Kvens were granted minority status in Norway, and in 2005 the Kven language was recognized as a minority language in Norway.

Bibliografia

Arntzen, J.G. (2014). Hasło: Peter Schnitler. W: A.M. Godal (red.). Store norske leksikon. Oslo: Norsk nettleksikon.

Banaś, M. (2010). Mäenkieli – most łączący dwa brzegi. Współcześni Tornedalczycy w dialogu międzykulturowym. W: M. Banaś i T. Paleczny (red.). Dialog na pograniczu kultur i cywilizacji. Kraków: Wydawnictwo UJ.

Banaś, M. (2012). Zapomniana mniejszość? Kwenowie w drodze do odbudowy zbiorowej tożsamości. W: D. Czakon i M. Boruta (red.). Kim jestem? Kim jesteśmy? Antropologiczne i socjologiczne konteksty współczesnej tożsamości. Kraków: Wydawnictwo Uniwersytetu Pedagogicznego.

Bede, St. (1907). Bede’s Ecclesiastical History of England. Tłum. A.M. Sellar, https://www.ccel.org/ccel/b/bede/history/cache/history.pdf (dostęp: 28.12.2020).

Berg, R. (2001). Russofobiens røtter 1820–1855. W: F. Fagertun, J.E. Myhre i T. Ryymin (red.). Det farefulle nord. Trusler, og trusseloppfatninger knyttet til NordNorge gjennom tusen år. Rapport fra det 25. nordnorske historieseminar, Tromsø 29.91.10.2000. Seria: Speculum Boreale nr 1. Tromsø: Universitetet i Tromsø, s. 53.

Bergh, T. (red.). (1981). Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945–1965. Oslo–Bergen–Tromsø: Universitetsforlaget.

Bergh, T. i K.E. Eriksen. (1998). Den hemmelige krigen. Overvåking i Norge 1914–1997. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.

Bjørklund, I. (1983). Fra ”Bogdelap” til ”qvæn”. Etnisk identitet som økonomisk tilpasning blant kvæner og samer på 1700-tallet. Heimen 3: 161–169.

Bolstad, E. (red.). (2020). Store Norske Leksikon, https://snl.no/kvener (dostęp: 28.12.2019).

Bones, S. (2007). I oppdemmingspolitikkens grenseland. Nord-Norge i den kalde krigen 1947–1970. Rozprawa doktorska. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Bull, T. (1995). Language maintenance and loss in an originally trilingual area in North Norway. International Journal of the Sociology of Language 115: 125–134.

Colbeck, Ch. (1905). The Public Schools Historical Atlas. New York–London–Bombay: Longmans, Green, University of Texas Libraries.

Eriksen, K.E. (2001). Gjensyn med den finske fare: Finland og Nord-Norge under den kalde krigen. W: F. Fagertun, J.E. Myhre i T. Ryymin (red.). Det farefulle nord. Trusler, og trusseloppfatninger knyttet til Nord-Norge gjennom tusen år. Rapport fra det 25. nordnorske historieseminar, Tromsø 29.9–1.10.2000. Seria: Speculum Boreale nr 1. Tromsø: Universitetet i Tromsø, s. 147–149.

Eriksen, K.E. i E. Niemi. (1981). Den finske fare. Sikkerhetsproblemer og minoritetsproblematikk i nord 1860–1940. Oslo: Universitetsforlaget.

Evjen, B. (2010). Den kvenske befolkningen i Finnmark, http://www.kvenskinstitutt.no/historie/ (dostęp: 30.12.2019).

Gaski, H. i M. Berg-Nordlie. (2019). Sjøsamer. W: E. Bolstad (red.). Store Norske Leksikon, https://snl.no/sjøsamer (dostęp: 30.12.2019).

Guttormsen, H. (1998). Spor etter eldre kvensk bosetting i Nord-Troms og Finnmark. I Kvensk historie og kultur. Seminarrapport v/Nord-Troms Historielag. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Guttormsen, H. (2001). Kvensk innvandring til Nord-Norge. Ottar. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum – Universitetsmuseet 236: 22.

Guttormsen, H. (2009). Kveninnvandringen til Nord-Troms, Norsk-finske relasjoner. Rapport fra det 34. nordnorske histirieseminar. Skibotn 25–27. september 2009. Seria: Skriftserie fra Institutt for historie og religionvitenskap nr 13. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Hansen, L.I. (2001). Nordisk og nordeuropeisk innvandring til Nord-Norge på 1500-tallet. Ottar. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum – Universitetsmuseet 236: 12.

Hansen, L.I. i E. Niemi. (2004). Norsk historisk leksikon. Oslo: Cappelen Akademisk Folag.

Hansen, L.V. (2018). Fordeling av tilskudd til kvensk språk og kultur. Ruijan kaiku, 1. Marca 2018, https://www.ruijan-kaiku.no/fordeling-av-tilskudd-til-kvensk-sprak-og-kultur/ (dostęp: 15.09.2020).

Julku, K. (1986). Kvenland–Kainuunmaa. Oulu: Pohjoinen. King Alfred (1900). Ohthere’s First Voyage (Paragraph 5). Eds. J. Tucker, M. Holmes, S. Rose and T. Baer. University of Victoria, Humanities Computing and Media Centre, http://web.uvic.ca/hrd/iallt2003/oldenglish/OEparagraph-5.html (dostęp: 30.12.2019).

Lindgren, A.R. (2003). Språklig emanipasjon eller språkdød blant kvener og tornedalinger? W: A.V. Mellem (red.). Innsyn i kvensk historie, språk og kultur: seminarrapport Tromsø mars 2002. Børselv: Norske kveners forbund/Ruijan kveeniliitto, s. 141.

Nielsen, J.P. (1995). Det arktiske Italia. Altas historie. Oslo: Cappelen Akademisk Folagielsen.

Nielsen, J.P. (2001). Tsar-Russland: potensiell trussel eller god nabo? Et gjensyn med ’den russiske fare. W: F. Fagertun, J.E. Myhre i T. Ryymin (red.). Det farefulle nord. Trusler, og trusseloppfatninger knyttet til Nord-Norge gjennom tusen år. Rapport fra det 25. nordnorske historieseminar, Tromsø 29.9–1.10.2000. Seria: Speculum Boreale nr 1. Tromsø: Universitetet i Tromsø, s. 61.

Niemi, E. (1978). Den finske kolonisasjon av Nordkalotten–forløp og årsaker. Ottar. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum – Universitetsmuseet 103: 98–109.

Niemi, E. (1994). Den lange, lange sti over myrene og ind i skogenene. Hvem har trakket opp den? W: E.A. Drivenes, M.A. Hauan i H.A. Wold (red.). Nordnorsk kulturhistorie 2. Det mangfoldige folket. Oslo: Gyldendal, s. 119–131.

Niemi, E. (2002). Kvenene – fra innvandrere til utvandrere». Kvensk historie, språk og kultur. Oslo: Gyldendal.

Niemi, E. (2003). Del I. 1814–1940. W: K. Kjeldstadli (red.). Norsk innvandringshistorie. Oslo: Pax forlag, s. 130, 133.

Niemi, E. (2004). Kvenene – innvandring og kulturmøte. W: O. Alsvik (red.). Kulturmøter: lokalsamfunnet, lokalhistorien og møtet med det fremmede. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt, s. 153.

Niemi, E. (2005). Majoritet og minoritet, https://www.kvenskinstitutt.no/historie/kulturmoter-og-minoritetspolitikk/ (dostęp: 28.02.2020).

ONZ (1966). Framework Convention for the Protection of National Minorities (Konwencja o prawach obywatelskich i politycznych), https://www.coe.int/en/web/conventions/full-list/-/conventions/treaty/157 (dostęp: 27.12.2019).

Petryk, M. (2013). Własne miejsce w społeczeństwie. Oczekiwania i dążenia współczesnych Kwenów. W: M. Łuszczuk (red.). Arktyka na początku XXI wieku – między współpracą a rywalizacją. Lublin: UMCS.

Qvigstad, J. (1920). Den Kvænske Indvandring til Nord-Norge. Tromsø Museums Årshefter 43 (11921).

Ryymin, T. (2001). ”Den norske fare” – minoritetspolitikk overfor kvenene sett fra Finland. W: F. Fagertun, J.E. Myhre i T. Ryymin (red.). Det farefulle nord. Trusler, og trusseloppfatninger knyttet til Nord-Norge gjennom tusen år. Rapport fra det 25. nordnorske historieseminar, Tromsø 29.9–1.10.2000. Seria: Speculum Boreale nr 1. Tromsø: Universitetet i Tromsø, s. 62, 95–100.

Ryymin, T. (2003). De nordligste finner» Fremstillingen av kvenene i den finske litterære offentlighet 1800–1939. Praca doktorska. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Skarstein, S. (2002). Mobilitet og stabilitet. Kveners og finlenderes bidrag til stabilisering av innbyggertallet i Finnmark. W: J.G. Valen, K. Skavhaug i K. Schande (red.). Flytting og forandring i Finnmarks fortid. Artikkelsamling fra museene i Finnmark. Oslo: Alta, Norsk lokalhistorisk institutt, s. 100–101.

St.meld. nr 15. (2000–2001). Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar, https://www.regjeringen.no/contentassets/9b737d2114904b379fd4436c9a9bd1af/nn-no/pdfa/stm200020010015000dddpdfa.pdf (dostęp: 28.02.2020).

Tjelmeland, H. (2002). Norsk og nordnorsk innvandringshistorie etter 1945. Ottar.

Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum – Universitetsmuseet 4: 39–52.

Tjelmeland, H. (2003). Del I. 1940–1975. W: K. Kjeldstadli (red.). Norsk innvandringshistorie. Oslo: Pax forlag, s. 92–93.

Tjelmeland, H. (2004). Pressehistoriske skrifter. Oslo: Norsk pressehistorisk forening.

Tretvik, A.M. (2014). Hasło: Peter Schnitler. W: K. Helle (red). Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Vahtola, J. (1994). Kvenene–vem varde ursprungligen? Kvenene–en glemt minorietet? Seminarrapport Kvenforbundet. Tromsø: Universitetet iTromsø.

Wallace, N.W. (2001). The Flateyjarbók Manuscript, http://nicolejwallace.freeservers.com/flat.html/ (dostęp: 28.12.2019).

Zachariassen, K. (2003). Det eneste stedet har av goder er telefon, riktignok en talestasjon. W: M. Hauan, E. Niemi i H. Wold i K. Zachariassen (red.). Karlsøy og verden utenfor. Kulturhistoriske perspektiver på nordnorske steder. Tromsø: Tromsø museums skrifter xxx, s. 103.

Załuska-Stromberg, A. (1974). Saga o Egilu. Poznań: Wydawnictwo Poznańskie.

Opublikowane
2020-12-02
Jak cytować
Hlebowicz, S. (2020). Kwenowie – (nie)zapomniana mniejszość. Studia Scandinavica, 24(4), 149-172. https://doi.org/10.26881/ss.2020.24.09
Dział
Historia i społeczeństwo